HiBu-biblioteket – mer enn bøker

Nå har vi rett og slett bevilget oss ei bloggpause. Hvor lang den blir? Det kan vi ikke si, men etterlys oss gjerne hvis savnet blir stort.

Ingeborg – Hønefoss

Ingunn Elvekrok, tillitsvalgt for Forskerforbundet, har blitt kontaktet av flere ansatte ved HiBu som synes det er vanskelig å forholde seg til sosiale medier. Hun har derfor valgt å ta saken opp i høgskolens IDF-møte.Webredaktør Kulberg er glad for Elvekroks initiativ. Selv om høgskolen lenge har hatt en strategi for sosiale medier, er det ikke alle som har vært klar over at den faktisk finnes. Nå er denne strategien revidert, det er laget en egen håndbok for ansatte, og det vil bli holdt kurs i sosiale medier.

Jeg mener det er svært viktig at de ansatte setter seg inn i HiBus begrunnelse for å bruke sosiale medier og følger de anbefalinger som gis om hvordan vi skal forholde oss til dem. Blant mange råd er følgende: «Vi anbefaler ikke ansatte å bli venn med studentene, med mindre de har god innsikt i hvordan Facebook fungerer».

Uansett hva vi måtte mene om sosiale medier som Twitter, YouTube, Facebook og blogger, er dette nok noe som er kommet for å bli. I en artikkel i Aftenposten lørdag 18.2.2012, viser professor på BI, Tor W. Andreassen til en uttalelse fra en student: «Om det du gjør ikke dokumenteres på sosiale medier, har det ikke skjedd».

I samme artikkel snakkes det om overforbruk og avhengighet, og om et forventningspress om å være online hele tiden. Den konstante tilstedeværelsen på Internett kan ødelegge konsentrasjonsevnen, og vi utvikler en slags digital ADHD!

Det første norske forskningsprosjekt som måler konkret avhengighet av Facebook, anslår at kanskje rundt 50 000 – 90 000 i Norge er Facebook-avhengige. Det innebærer at tid brukt på sosiale medier går utover relasjoner, helse, søvn og arbeid.

For den som fortsatt henger med på denne bloggen, anbefaler jeg på det varmeste ovennevnte artikkel i Aftenposten. Du kan mene det er overdrivelse og svartmaling – uansett er det interessant og tankevekkende lesning mener

Torun – Hønefoss

Fra tid til annen kommer det fram saker om plagiat i nyhetsbildet. Det kan være forskere som har ”stjålet” fra kollegers arbeid, eller studenter som har klippet og limt fra internett uten å oppgi kilde, det finnes mange varianter. På slutten av forrige uke kom det mange presseoppslag om en forsker ved Universitetet i Stavanger som angivelig har plagiert deler av en av sine egne studenters masteroppgave.  Her finner du NRK Rogaland og Stavanger Aftenblad sine versjoner av historien:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.7991181

http://www.aftenbladet.no/nytte/jobb/UiS-forsker-kan-ha-plagiert-flere-studenter-2928500.html#.TzohquVNhvY

Felles for de sakene som kommer fram i nyhetene er at de som regel er ganske klare. Utenom de sakene som blir funnet interessante av pressen, er det en stor mengde plagiatsaker som ikke kommer i offentlighetens søkelys, men som er ubehagelige nok for den som blir tatt. For forskere kan det være snakk om en karriere som blir skadelidende; som student kan man i verste fall bli utvist fra høgskoler og universitet, man kan få underkjent en eksamensbesvarelse, eller ”bare” måtte skrive en oppgave om igjen. Grunnen til at det kan komme såpass forskjellige reaksjoner er at det ikke alltid er slik at plagieringen skjedde med viten og vilje. Av og til skyldes plagiat, særlig når det er hos ferske studenter, at de ikke forstår hva som er plagiat eller hvordan de skal unngå det.

Men hvorfor interesserer bibliotekene seg for plagiat? Selvfølgelig kan ikke biblioteket hindre den som virkelig vil ta en snarvei og utgi andres arbeid for å være sitt eget. Men om noe er plagiat eller ikke avgjøres som regel av om det er oppgitt referanse i forbindelse med bruk av en kilde. Her er biblioteket på hjemmebane. En referanse er jo nettopp de opplysningene vi bruker for å finne fram til en artikkel, bok, osv.

Biblioteket kan altså hjelpe alle som lurer på hvordan de skal unngå å plagiere ved et uhell, og som vet at mange kildehenvisninger er et tegn på at den som skriver har lest og lært av andre.

-Kirsten, Kongsberg

Bildet på toppen er fra Clipart:  http://office.microsoft.com/en-us/images/results.aspx?ex=2&qu=thief#ai:MC900084382|mt:0|

På søndag er det morsdag, dagen da mødre hedres litt mer enn ellers i året. Tradisjonen har i følge dayformothers.com røtter tilbake til grekerne som feiret alle guders mor, Rhea, og de tidlige kristne som feiret Jesu mor, Maria. Etterhvert utvidet en kristen orden dette til å gjelder alle mødre. På grunn av dårlig tid(!) ble tradisjonen ikke lenger gjennomført etter at engelskmennene koloniserte Amerika.
I 1914, sju år etter at Anna M. Jarvis begynte sitt arbeid for å få til en offisiell morsdag i USA, bestemte President Woodrow Wilson at skal den andre søndagen i mai være en nasjonal helligdag til ære for mødre.

Som andre skikker spredte også morsdagen seg til Europa. Og “I Norge ble tanken tatt opp i 1918, og morsdagen lagt til annen søndag i februar” (snl.no).

I våre dager er morsdagen kommersialisert.  Vi fristes med ferdigkjøpte kaker, store blomsterbuketter, klær og gullsmykker. Mødre er selsagt verdt alt det der, men feiring, markering og hedring behøver ikke å følges av noe kjøpepress.  Hva gleder vel mer enn et hjemmelaget kort, en kaffekopp på senga, en knuseklem og et besøk hos en litt eldre mor? Alle har vi eller har vi hatt ei mor. Den mest kjente, Mor Teresa, er ikke mor engang.

Vi hedrer mødrene med profilbildet på facebook.

God morsdag alle mødre

Marianne og Ingeborg – Hønefoss

Bildet av Mor Teresa er hentet på Nobel fredspris sine sider.

Lær deg noe nytt på 30 min! 6 torsdager i vår kommer forskere fra HiBu for å fortelle hva de forsker på.  Sted scenen i 2. etasje kl 11.45-12.15.

Førstemann ut er førstelektor Arnt Farbu, torsdag 9.2 som vil snakke om :

LEAN – buzzword eller frelse? Fremtredende organisasjoner i Norge har tatt i bruk eller “lukter” på LEAN. Kjerneideen i LEAN er å maksimere kundeverdi og på samme tid minimere sløsing. Enkelt sagt – mer verdi for kundene med mindre bruk av ressurser. Det gis en kort innføring i LEAN-historie, LEAN filosofi og noen enkle LEAN-verktøy.

Dette blir spennende!

Kari

I går torsdag 26.jan, var mange mellomledere fra skolesektoren samlet på Hønefoss til Mellomlederkonferansen “Mellom barken og veden stiger sevja”.
Fagkonferansen var en hyllest til Åsmund Dimmen for hans sentrale rolle i HiBu gjennom mange år.

For oss HiBu-bibliotekarer som var til stede var det mange interessante og nyttige tanker å få med seg hjem.

Spesielt moro er det å høre våre egne forskere og ansatte presentere sin forskning og sine ideer.I går fikk vi høre Åsmund Dimmen fortelle om skolens mellomledere i krysspress mellom administrasjon, pedagogisk ledelse, personalledelse og endringsledelse. Dette var også et tema i presentasjonen av to masteroppgaver fra  Masterutstudiet i utdanningsledelse ved Fakultet for lærerutdanning i Hønefoss.
Svein Møthe holdt oss fanget gjennom et interessant kåseri, som han kalte det, om “Klok ledelse i høyere utdanning”.
Mellomledere har gjennom tiden blitt karakterisert ved ord som feks “glava-skiktet” og “daukjøttet” – jeg tror nok at de som var tilstede på denne fagdagen fikk øynene opp for alt det nødvendige arbeidet som utføres av mellomlederne i skole og utdanning.

Og du verden så mye kompetanse vi har samlet i HiBu!

Frøydis/Kongsberg

19. januar 2012 skriver vi idag…….”Mamma, er dette den kaldeste måneden?” spurte sønnen min på 6 år meg her om dagen.

Hva skal man svare?

Ja, det er ofte kaldt i januar, gutten min og ganske ofte enda kaldere i februar

Eller skal man svare, vi får se…i Norge vet man aldri. For noen år, slik som i fjor, var det veldig kalde kuldegrader helt fra november til februar eller mars og mange satt bare inne og fyrte og fikk GRUSOMT skremmende strømregninger utpå våren.

Mens andre år er det bare 5 minus før folk synes det er kaldt og annenhver uke kommer mildværet, slik at vi knapt husker hvordan det er å ha ordentlig snøplog-kanter.

Når man er en ski-elsker, sånn som jeg er, som elsker å kjenne det ”bite litt i nesa”, mens man staker seg innover de nydelige vidstrakte myrene i fantastiske nypreparerte skiløyper(en helt objektiv observasjon så klart ), da vil man gjerne at det skal være litt kaldt. Fra minus 1 til minus 10, er det veldig bra skiføre, og da går det i blå ekstra (og kanskje litt grønn) og det er lissom så enkelt å bare ha denne skismøringa liggende i bilen. Det er veldig god gli ofte i dette temperatur- skiktet, så jeg stemmer for at vi legger oss her i år

Men når blir det varmt mamma?.. er neste spørsmål…

Da må jeg tenke meg om igjen. Det kan bli ganske varmt i mars. Ja, ikke sånn sommervarmt, men mer sånn at liker man å sole seg, kan man allerede da få litt varme i seg! Men dette er absolutt ikke sikkert. For varmen kan vente med å komme til helt uti juni, ja faktisk behøver den aldri komme. Her er det jo selvfølgelig ganske individuelt hva en kaller varmt. Får en den herlige varmen-i-hele-kroppen-følelsen, av at kvikksølvet så vidt passerer 20 varmegrader, kan en være ganske sikker på at man får oppleve dette på en sommer. MEN, er man derimot av det slaget som krever bortimot 30 varme, da kan det være langt mellom disse opplevelsene her til lands, og antagelig har du allerede gitt tapt og bestilt årets sydentur for hele familien til sommeren allerede. Da kan du late som det ikke gjør deg noe at sommeren er kald, for dere skal allikevel til syden, og der får familien de 2 varme ukene de trenger i løpet av året.

Så var det sønnen min igjen da……..Hvor var vi? Jo…kaldt eller varmt, og hva kommer når? Jeg kjenner meg sterkt fristet til å svare, ”Kanskje du kan spørre farmor i kveld. Jeg tror hun vet mer om dette enn meg ”

Audhild Mosskull,
praksisstudent på biblioteket, HIBU Hønefoss.

Bildet er hentet fra http://morguefile.com/