Ser man det! Et helt nytt år venter oss, og akkurat i dag seiler vi rundt på vår forventningsfulle ferd og mange av oss kaster sine psykologiske ankre akkurat i dag. Det er en fin dag å føle på framtiden som ligger foran oss, og alt av bekymringer og tunge tak ligger i gårsdagens 2011. Jeg applauderer enkelheten i denne egenskapen, og har selv festet mitt anker mot nye horisonter – og låst annerledesåret 2011 ned i en boks som kun skal frem når jeg får en idiotisk trang til å si: … ”hva var det jeg sa” …
Når vi kaster anker, så har vi tatt en beslutning basert på en side eller egenskap vedrørende valgsituasjonen. I markedsføringens verden brukes ankerteorier for hva det er verdt. Vi setter høye utsalgspriser, lager kunstig tilgang på varer og skaper køtid i butikker for å la kunden ha tid til å se på prisene i butikken (for så å tilby varen til en litt billigere versjon, og gjett om konsumentene blir hektet… klikkvirr). Les mer om hjernens automatisering av ankereffekter i denne flotte bloggen: http://www.neurosciencemarketing.com/blog/articles/anchor-prices.htm
I mitt banale hode er det befriende å stole på beslutninger som kommer lett til meg. Jeg forstår mitt anker vil måtte justeres underveis; livet er en dans på roser og dansen er lett om du unngår tornene. For meg handler 2012 om et vendepunkt i livet som jeg kjenner det i dag: PhD prosjektet må finne sin faste form, jeg må tørre å spørre om hjelp, jeg skal tilegne meg ny kunnskap (så ny at ingen jeg kjenner vet helt hvordan det skal gjøres), jeg avslutter noen relasjoner, transformerer andre og inngår nye i min siste fase som stipendiat. Det er året jeg skal stå på egne bein, og forvalte egen karriere når jeg nå skal promotere megselv på arbeidsmarkedet. I tillegg er jo jeg meg selv nærmest, og vet jeg kan ta en eller annen tango på torner grunnet klumsete dansesko. Men jeg har kastet ankeret: 2012 er full av muligheter som bare venter på sin rettmessige eier. Akkurat i dag skal jeg kjenne på forventningene over det ukjente, velvitende om justeringen som kommer – men den tid er en annen dans 
Jeg vil dele mine venners Facebook-statuser om deres tro på det nye og ukjente:
Føler 2011 er rimelig last year allerede. Har trua på 2012. Godt nyttår!
Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. Vi kommer til å sette ordene der selv. Boken heter mulighet og første kapittel er første nyttårsdag.
Jeg liker tanken på blanke sider i boka vår, og jeg ønsker et hav av positive og sterke superlativer nedfelt i alles dagbøker fra 2012. Godt nytt selvstendig år!
Cathrine