5
Jeg har fått noen spørsmål fra kommende engelskstudenter om faget i 2009/2010. Vi vet at engelsk blir ett av de fire valgfagene som tilbys lærerstudentene i Drammen (tredjeårsstudentene). Så hva kan du vente deg om du velger Engelsk 1?
Engelsk 1 gir deg 30 studiepoeng, som er nok til å undervise på barne- og mellomtrinnet. Dersom du tenker å jobbe på ungdomsskolen, bør du ta Engelsk 2 også, slik at du får 60 studiepoeng totalt. Grovt sett kan engelskfaget deles i tre disipliner: språk, kulturkunnskap og litteratur. Men det er jo en profesjon du skal utdanne deg til, nemlig lærer, slik at didaktikk (undervisningslære) vil også være en viktig del av faget. Målet er at didaktikken kommer som små drypp innenfor de nevnte disiplinene.
Språkdelen består av grammatikk og fonetikk (uttale). Du vil få innsikt i grunnleggende engelsk grammatikk og vi vil se på hva norske elever vanligvis sliter med. Den kunnskapen du erverver deg her vil du få bruk for når du f.eks. retter elevtekster. Hva sier du til en elev når han/hun kommer opp til deg etter ta du har delt ut stiler du har retta, og spør: “Du har strekt under -ing-verbene. Hva er feil?”. Hva svarer du da? Det er da du må kunne forklare eleven hva som er feil – når man bruker ing-formen og når man ikke gjør det. Når det gjelder fonetikk, vil vi se på hvordan ulike lyder uttales på engelsk. Her må du belage deg på en del pugging. Vi vil også se på hva norske elever sliter med når det gjelder engelsk uttale, og hvordan du som lærer kan jobbe med uttale.
Kulturkunnskap består hovedsakelig av amerikansk og britisk kulturkunnskap. Her synes jeg høyrere utdannings-institusjoner har en del jobb å gjøre. Elevene våre i grunnskole og videregående skole skal lære om “engelsktalende land”. Man har begynt å snakke om “New Englishes”. Altså er det verken USA eller Storbritannia som har monopol på engelsk. Gambia, Ghana, Singapore, India, Sør-Afrika, Nigeria… lista er veldig lang. Ideelt sett burde lærerstudenter lære om “engelsktalende land”, slik at når de er ferdigutdanna, kan de føle seg godt rusta til å undervise i “engelsktalende land”. Det er et problem, synes jeg, at man har en slik diskrapens mellom liv og lære i lærerutdanninga. Men det er også fullt forståelig hvorfor det er slik. Vi lærerutdannere har sjøl ikke den kunnskapen som trengs. Vi har sjøl studert USA og Storbritannia.
Skjønnlitteratur består av romaner, noveller og dikt. Her blir det en del lesing (akkurat som i norskfaget). I utvalget av romaner, legger jeg vekt på at både voksenromaner og barne-/ungdomsromaner er representert. Dette fordi det er en del klassikere du bør ha kjennskap til som lærer, og ikke minst når vi skal analysere litteratur. Mye av den klassiske skjønnlitteraturen er også med på å kaste lys på de sosiale forholdene i enten USA eller Storbritannia. Siden du skal bli lærer, bør du også ha litt kjennskap til barne-/ungdomslitteratur, så vi kommer til å diskutere hva som egner seg godt til bruk i skolen og hva som ikke gjør det. Og du vil komme til å gjøre didaktiske refleksjoner over de barne-/ungdomstekstene du leser på kurset. Jeg prøver også, så godt det lar seg gjøre, å få et representativt utvalg av forfattere, både når det gjelder kjønn og når det gjelder opprinnelsesland.
Temaer som er svært relevante i didaktikkdelen er bl.a.: de grunnleggende ferdighetene, IKT, vurdering, læreplanen, engelskfagets egenart og historie.
Og sist, men ikke minst: dersom studentene er interessert og står på, skal vi få til en studietur til et engelsktalende land 
